|
|
| |
Prosjekttittel:
Merke- og utviklingsprosjekt hjort - Nordmøre og
Sør-Trøndelag |
| |
Prosjektet er et samarbeid mellom 9 kommuner på Nordmøre
og 8 i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal
Fylke, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Bioforsk
økologisk. I tillegg er NINA og Universitetet i Oslo
faglige samarbeidspartnere. Mange lokale grunneiere, vald,
mv. vil også være viktige samarbeidspartnere i
prosjektet i forhold til praktisk tilrettelegging og registreringer
av hjort på forskjellig vis. Prosjektperiode er i første
omgang 2006-2010. |
| |
Prosjektets hovedmål:
- Bidra til økt kunnskap om hjortens trekkmønster
og arealbruk som grunnlag og anvendelse til lokal
forvaltning og næringsutvikling i regionen,
og bidra til økt kunnskap om hjortens krav til og bruk
av
leveområdene. |
| |
Delmål for prosjektet:
- Utvikle ny kunnskap om hjorten sitt trekkmønster
og arealbruk på Nordmøre og i Sør-Trøndelag
- Utvikle ny kunnskap om hjortens habitatkrav og leveområdebruk
- Skape bedre beslutningsgrunnlag for aktørene i forvaltinga
av hjorten i regionen
- Skape grunnlag for ei målretta hjorteforvaltning og
en bedre ressursutnytting av hjorten i regionen |
| |
Fokusområder i prosjektet:
|
| |
- Hjortens
fordeling i og bruk av naturressursgrunnlaget: |
| |
Ved å merke
voksne dyr med GPS sendere vil vi være i stand til å
kunne besvare mange spørsmål knytta til hjortens
arealbruk i løpet av året. Det betyr i praksis
at vi kan finne størrelse på hjortens leveområder
(totalt og til ulike årstider), avsløre trekkveier
og trekkmønster for hjort i regionen og hjortens bruk
av ulike arealtyper. Vi vil også kunne finne ut hvor
lange sesongtrekk hjorten har og når trekkene starter
vår og høst. Videre også om hvor stor andel
av bestanden som faktisk trekker og andelen som er mer stasjonær.
Videre vil vi være i stand til å kunne analysere
hjortens habitatkrav og bruk av ulike tilgjengelig arealtyper
gjennom året. På denne måten kan vi bli
i stand til å avdekke faktorer som påvirker hjortebestandenes
fordeling og bruk av terrenget og hvilke faktorer som påvirker
bestandsmessige arronderinger. Gjennom analyser av materiale
kan vi se på hvordan ulike naturgitte forhold (eks.
årstid, temperatur, nedbør, topografi, mv), bestandsmessige
forhold (tettheten av dyr), individmessige egenskaper (eks.
kondisjon, vekt og alder) og menneskeskapte faktorer (veier,
linjetraseer, ol) påvirker dette. Gjennom merking av
unge dyr (både kalver og ungdyr) med øremerker
vil vi også kunne se på spredningsmønster
og hjortens spredning til nye områder. |
| |
Prosjektet vil
også undersøke faktorer som har betydning for
hjortens bestandsutvikling over tid og hvordan disse påvirkes
av ulike naturgitte forhold, bestandsmessige forhold og individmessige
egenskaper. Gjennom oppfølging av GPS merka dyr vil
vi kunne være i stand til finne ut hvor stor andel av
kollene som faktisk rekrutterer kalv til jakta. Vi vil også
kunne få svar på overlevelse ved ulike alderstrinn
og om det er årlig variasjoner i dette. Gjennom oppfølging
av merka dyr i kombinasjon med bruk av Sett hjort og vårtellinger,
kan vi få mulighet til å gjøre estimeringer
av bestandsutviklingen og estimering av bestandsstørrelser
i deler av og/eller i hele regionen. I neste omgang kan dette
benyttes ved utarbeiding av bestandsplaner og i overvåkningssammenheng
av hjorten i kommunene. |
| |
- Menneskelig aktivitet og påvirkning av hjorten:
|
| |
Gjennom analyser
av data fra GPS dyra vil vi kunne se på dyras bruk av
naturgrunnlaget i forhold til ulike tekniske installasjoner.
Kunnskapsgrunnlaget fra prosjektet kan så i neste omgang
anvendes i forhold til utbygging av strømlinjer, vindmøller,
veier og annen arealforvaltning i regionen. I utvalgte tidsperioder
i løpet av jakttida vil GPS dyra følges ekstra
tett med hensikt å kunne se i hvilken grad jakt og jaktutøvelse
påvirker dyras atferd gjennom aktivitets- og bevegelsesmønster.
Dette er relevant i forhold til både jaktutøvelse
og annen lokal forvaltning av hjorten som for eksempel fastsetting
av jakttider. |
| |
- Forvaltning og ressursutnytting av hjorten: |
| |
Samarbeid i forvaltning
av hjorten er tema som har hatt fokus de senere åra.
Det ligger til grunn i hjorteforvaltningen at man skal ha
ei bestandsretta forvaltning, dvs. at man skal forsøke
å forvalte en "avgrensa" bestand som en helhet.
Gjennom merking av dyr er målet å kunne avdekke
bestandsmessige avgrensninger i regionen. Dette vil kunne
ha betydning for avgrensning av vald og forvaltningsområder
både innad og på tvers av kommunene, og hva som
kan være hensiktsmessig inndeling i hjorteviltregioner.
I forhold til hjortens arealbruk og trekktidspunkt vil kunnskapen
fra prosjektet kunne gi et best mulig grunnlag til en samkjørt
forvaltning over større områder. Valg av avskytningsstrategier
innen et bestandsplanområde kan påvirkes av en
rekke faktorer. Gjennom prosjektet håper vi å
kunne avdekke betydningen av ulike faktorer som spiller inn
for å lykkes med bestandsretta hjorteforvaltning. |
|
|